Hva er visdomstenner?

De fire visdomstennene er de siste tennene i det permanente tannsettet. De vokser ut sent, helt eller delvis, som regel fra 18-års alderen. Det er én tann plassert bakerst i hver kjevehalvdel. Visdomstennene har samme kvalitet enn de andre tennene, men gitt plasseringen aller bakerst kan det være vanskeligere å utføre god tannpleie. Visdomstenner er ikke nødvendige for bitt- og tyggefunksjon, gitt at du ellers har et godt tannsett. Du trenger heller ikke fjerne dem om de er friske og står i god posisjon.

Disse tennene er blant de mest uforutsigbare tennene vi har. De bryter ofte ikke frem på korrekt måte pga. plassmangel eller feilstilling. Dette kan gi fare for kronisk betennelse og tannskade. Noen ganger kan de bryte litt i gjennom tannkjøttet, mens andre ganger blir de sittende i kjevebenet (er retinerte).

Dersom visdomstannen er retinert, er den ikke i kontakt med munnhulen, og den vil da være beskyttet mot bakteriene i munnen. Er tannen derimot delvis frembrutt, vil noe av tannkronen ha brutt frem og bakteriene får tilgang til hulrommet som omgir kronen. Delvis frembrutte visdomstenner vil kunne gi smerte og hevelse. Dette oppleves oftest i underkjeven fordi det er liten plass der mellom de bakerste tennene og kjevevinkelen.

Dersom det ikke er plass for visdomstannen og/eller om den vokser skjevt, kan det oppstå smerter og betennelse.

Hvorfor kan visdomstenner gi oss problemer?

Genetisk sett skal vi programmert til å produsere i alt 32 permanente tenner, med åtte i hver kjevehalvdel. Over evolusjonær tid har kjevene våre imidlertid krympet fordi vi ikke bruker dem så mye som tidligere. Før bestod kostholdet av seige planter og rått kjøtt, og tennene ble også anvendt som redskaper. Da vi gikk over til mykere og varmebehandlet mat, ble derimot behovet for de bakerste jekslene ikke like stort. Det var også meget vanlig før i tiden med tanntap, og det ga mer rom til visdomstennene.

Denne anatomiske endringen i kjevestørrelse betyr at det ikke alltid finnes mer plass enn til 28 tenner. De fire tennene som ikke får det trangt, er visdomstennene våre fordi de nettopp kommer sist frem i munnen.

Når blir visdomstennene et problem?

Visdomstennene må trekkes hvis de forårsaker sykdom eller at det er sannsynlig at de vil forårsake sykdom i fremtiden. Er du usikker på visdomstennene dine, anbefales det at du får dem vurdert hos tannlegen. Det innebærer en undersøkelse i munnen og bruk av  panoramarøntgen som tar bilder av hele munnen med alle tennene, røttene og begge kjevene (OPG).

Få mennesker får problemer med visdomstennene, men noen kan imidlertid få store plager. Visdomstennene kan gi smerte når de vokser frem, endre tannstillingen, skade andre tenner eller skape tannkjøttbetennelse.

Visdomstann som trykker på nabotannen eller kun delvis er fremme, må ofte trekkes.

Oppsøk tannlegen så fort du får vondt i en visdomstann

Tannleger registrerer ofte at de fleste som kommer med en vond visdomstann, burde kommet mye tidligere. Mange er hovne i ansiktet, har smerter i kjeven, klarer nesten ikke å gape og har feber. Da har tilstanden gått altfor langt, og det har blitt betennelse rundt visdomstannen. Infeksjonen innebærer at behandlingen blir mer omfattende enn om du hadde kommet når de første symptomene meldte seg. I tillegg må du kanskje behandles med antibiotika hvis din allmenntilstand er påvirket.

Du får gjerne noen tegn på at det er trøbbel i sikte før det begynner gjøre veldig vondt. Dette er signaler du bør ta på alvor. Ofte blir symptomene verre i perioder med mer stress, som f.eks. i eksamenstider. Les mer om symptomer lenger ned.

Vansker med å holde rent rundt visdomstenner

De vanligste utfordringene med disse tennene er at de er vanskelig å nå med tannbørste eller tanntråd pga posisjonen lengst bak i munnen. Visdomstennene får dermed ofte dårligere tannpleie enn de øvrige tennene. Derfor øker også sjansen for:

Infeksjon i tannkjøttet rundt tannen

Visdomstenner blir ofte liggende litt på skrå, halvveis dekket av tannkjøtt. Bakterier vil samles på og rundt tennene, men også under tannkjøttet som dekker deler av tannen. Dette kan forårsake tannkjøttbetennelse, smerte og/eller hevelse (perikoronitt), samt noen ganger også føre til infeksjon i kjevebeinet, halsen eller kinnet. Det pleier å hjelpe om tannlegen rengjør rundt visdomstannen eller at du settes på en antibiotikakur hvis du har nedsatt allmenntilstand. Infeksjonen kan likevel dukke opp igjen.

Karies (hull i tennene)

Det dannes lettere karies i visdomstennene fordi de er vanskelige å rengjøre godt nok. Dersom karies oppstår, kan det utvikles til tannverk og etterhvert betennelse i kjevebeinet dersom visdomstannen ikke blir fjernet. Nabotennene kan også lettere få karies pga. trangstilling.

Tanncyste

I noen sjeldne tilfeller kan en tanncyste utvikle seg rundt kronen til en visdomstann som er forhindret fra å bryte frem i munnen. Tanncyste er et væskefylt hulrom i under- eller overkjeven der cysten er knyttet til en tann. Cysten kan vokse og hule ut kjeven. Veksten kan også forandre posisjonen på nærliggende tenner. Det kan også oppstå cyster som er infisert med bakterier, og da kan det sprenge på og gjøre vondt, og en sjelden gang bryte frem gjennom kjevebenet. Da er det nødvendig med kirurgisk fjerning.

Plassmangel

Et stort problem er at kjeven ofte mangler nok rom til visdomstennene. Visdomstennene har sitt plass helt bakerst i tannrekken og de er samtidig de siste tennene som kommer ut.

Plassmangel kan bl.a. medføre til at visdomstannen blir innkilt. Det betyr at den er helt eller delvis fanget innunder tannkjøttet og ikke kan komme ut. Det kan være flere grunner: det er for lite plass i kjeven eller at tannen befinner seg i en unormal posisjon. Banen som tannen skal bryte seg fram gjennom, kan også være blokkert av kjevebeinet eller en nabotann. Disse forholdene kan forårsake:

Skade på andre tenner

Tannen kan vokse sideveis fordi det er for trangt. Nabotannen kan dermed bli skadet ved at visdomstannen vokser inn i nabotannens rot. Siden emaljen på tannkronen er hardere enn tannroten, vil denne bli «spist» opp. Visdomstannen bør da fjernes slik at ikke nabotannen går tapt.

Trangstilling og bittproblemer

Når visdomstennene bryter frem, kan de presse på de eksisterende tennene, og det kan tilslutt føre til skjeve tenner. Tennenes posisjoner kan også forandres slik at du ikke lenger har sambitt. Ved normalt sambitt har over- og underkjevens tenner kontakt. Det innebærer at alle jekslene møtes med tyggeflatene mot hverandre, samtidig med at fortennene i underkjeven møter baksiden av fortennene i overkjeven. Manglende normalt sambitt kan bl.a. gi muskel- og kjevesmerter (TMD), hodepine og tannslitasje.

Supraerupsjon

Tenner har den evnen at de vokser helt til de treffer på noe. Dersom visdomstannen ikke treffer en tann i motsatt kjeve, kan de vokse lengre opp/ned (kalt supraerupsjon), og dermed skape bittproblemer (se over om manglende sambitt).

Når er det nødvendig å trekke en visdomstann?

Friske visdomstenner som har vokst helt frem, som sitter godt i kjevebenet og som ikke lager problemer, behøver ikke trekkes. Det er imidlertid ikke sikkert at de ikke kan gi plager i fremtiden. Regelmessige kontroller hos tannlege vil forebygge dette.

Jo yngre du er når du fjerner visdomstenner, desto enklere er inngrepet. Kjevebeinet blir hardere med alderen, og tennene fester seg bedre jo mer røttene er ferdig utviklet. Det mest ideelle er derfor å fjerne visdomstenner før fylte 30 år fordi det da er mindre risiko for komplikasjoner. Noen ganger må visdomstenner trekkes for å skaffe nok plass i tannbuen før kjeveortopedisk behandling (tannregulering).

Dersom en visdomstann er betent, presser på nabotannen, kun delvis er fremme, eller om det oppdages dype hull i den, kan det være aktuelt med tanntrekking. Dette kan utføres hos tannlegen eller så kan du bli henvist til en kirurg. En visdomstann fjernes på samme måte som andre tenner. Visdomstenner i overkjeven er vanligvis enklere å trekke fordi de har ofte samlede røtter og krever ofte mindre kirurgisk inngrep.

Symptomer

Her er symptomer på problemer med en visdomstann:

• Smerter eller ømhet i tannkjøttet eller kjevebenet ved tannen.
• Hodepine.
• Dårlig ånde.
• Rødhet og hevelse i tannkjøttet rundt tannen.
• En ubehagelig smak i munnen når du tygger i nærheten av området.
• Mer sjeldne symptomer som kan oppstå: Hovne lymfekjertler på halsen eller problemer med å åpne munnen.

I prosessen der visdomstenner bryter ut, kan tannkjøttet noen ganger føles ømt, men dette betyr ikke at du må trekke tannen. Sårheten er vanligvis forbigående og forsvinner når tannen er vokst ut. Det kan hjelpe å skylle munnen med munnvann. Du kan også prøve smertestillende, som f.eks. ibuprofen og/eller paracetamol. Går derimot ikke ømheten over og du begynner få noen av symptomene beskrevet over, bør du oppsøke tannlege.

Kirurgisk fjerning av visdomstann

Noen visdomstenner kan sitte veldig godt fast i tannbeinet og krever derfor kirurgisk fjerning. Da må tannlegen/kirurgen løfte på tannkjøttet for å få bedre innsyn, evt. fjerne litt bein og dele tannen i flere deler. Dette gjøres for at pasienten skal få en behageligere opplevelse og skape bedre forutsetninger for tilheling. Alt gjøres selvsagt med god lokalbedøvelse og skal være like smertefritt som ved enkel fjerning av en tann. Den største forskjellen er at kirurgisk fjerning av en tann tar litt mer tid enn enkel tanntrekking. Kostnaden blir dermed noe høyere.

Bedøvelse ved trekking av tenner

En enkel trekking av en visdomstann med lokalbedøvelse tar ca. 20 minutter. Tannlegen tar seg god tid når bedøvelsen settes, slik at den oppnår full effekt før behandlingen begynner. Tanntrekkingen skal være smertefri og en mest mulig behagelig opplevelse for deg.

Dersom du har tannlegeskrekk og ikke klarer behandling med vanlig lokalbedøvelse, kan tannlegen gi deg beroligende tabletter, bruke sedasjon eller narkose. Det er sjelden nødvendig med narkose, men noen velger dette.

Når virkningen av bedøvelsen avtar, er det normalt at det er noe hevelse og litt ubehag der tannen ble trukket. Ibuprofen og/eller paracetamol tatt umiddelbart før behandlingen kan dempe hevelse og smerter etterpå.

Ubehag, hevelse eller vond lukt etter tanntrekking

Når du har fått fjernet en visdomstann, har du et åpent sår bakerst i munnen som trenger beskyttelse og pleie for å unngå infeksjon som igjen kan gi ytterligere komplikasjoner. Det er vanlig at det blør noen timer etter trekkingen, spesielt når bedøvelsen går ut. Dette er kroppens måte å holde sårstedet rent og fritt for bakterier. For å redusere evt. blødning kan du bite på en steril kompress som du fikk etter behandlingen. Det er viktig at du ikke skyller eller spytter bort blodet. Du skal heller ikke pusse eller pirke i hullet hvor tannen satt. Det kan medføre unødvendige plager (les mer om det lenger ned).

Litt smerte og hevelse er normalt etter tanntrekking. For å redusere ubehaget kan du bruke reseptfrie smertestillende tabletter som ibuprofen og/eller paracetamol.

I noen sjeldne tilfeller etter trekking av en visdomstann (spesielt i underkjeven) kan en infeksjon oppstå og forårsake sterke smerter, feber, hevelse eller vond smak i munnen. Da har du antageligvis fått en infeksjon i såret (kalt «dry socket» eller alveolitt). Det beskyttende blodkoagelet i hullet der tannen stod har da forsvunnet for tidlig og blottlagt beinveggene. Du kan kjenne dette som store smerter som stråler opp mot øret. Ta kontakt snarest med tannlege dersom dette skulle oppstå. En slik infeksjon er viktig å behandle.

Sjeldent kan pasienter oppleve nerveskade som kan gi nummenhet i den nedre leppen eller tungen. Røttene til visdomstannen kan nemlig ligge i kontakt med nerven alveolaris inferior. Dette kan kirurgen observere under en CT-undersøkelse. Hvis nerven får en skade, kan du miste følelsen i underleppen på den siden operasjonen har foregått. Dette er oftest forbigående.

Men dersom du opplever mye blødning, hevelse, feber, sterk smerte eller vond lukt som vedvarer i munnen, kontakt tannlegen snarest for undersøkelse og behandling.

9 tips etter tanntrekking

1. Ikke ta på såret med fingrene eller tungen.
2. Ikke drikk, spis eller skyll munnen de første tre timene etter behandlingen, slik at du unngår blødning og infeksjon.
3. Hold munnen ren for å hindre betennelse i såret. Tannlegen gir deg instruksjoner om tannpuss og skylling.
4. Unngå alkohol det første døgnet, og unngå røyking under hele tilhelingsfasen.
5. Ikke tren eller utfør hardt fysisk arbeid det første døgnet for å unngå blødning.
6. Du kan spise som normalt, men mange foretrekker myk mat og supper i dagene etter.
7. Mange opplever at såret blør litt en stund etterpå. Er det plagsomt, kan du bite på et sterilt gasbind 30 minutter om gangen. Ikke bruk bomullsdotter, da trådene i bomullen kan feste seg i koagelet.
8. Får du hevelse, kan du pakke inn en ispose og holde mot kinnet i 15 minutter av gangen.
9. Det kan være litt vanskelig å gape og i noen tilfeller svelge. Dette går over etter et par dager. Vær tålmodig, for såret kan være ømt i noen dager.

Behøver du antibiotika etter en tanntrekking?

De fleste pasienter vil ikke ha behov for antibiotika dersom tannlegens instrukser følges etter tanntrekkingen. Antibiotika kan dessuten gi bivirkninger som f.eks. mageproblemer, soppinfeksjoner eller allergi. I sjeldne tilfeller der mye hevelse og/eller høy feber oppstår, kan tannleger foreskrive antibiotika.

Priser og refusjon på trekking av visdomstann

Pris

Prisen for å trekke en tann avhenger av om det er en enkel trekking eller en kirurgisk fjerning. Se her for priser. Kirurgisk trekking av visdomstenner vil koste mer, men tannlegen kan gi deg et skriftlig kostnadsoverslag før du bestemmer deg for å få behandling.

Refusjon i forbindelse med kirurgisk fjerning av visdomstann

Helfo kan gi noe støtte ved kirurgisk fjerning av visdomstenner. Tannlegene har direkteoppgjør med Helfo og kan hjelpe deg med å søke om refusjon. Du betaler kun en egenandel til oss.

Orbdent.no er en del av konsernet Orbdent AS som utvikler flere klinikker i Oslo, herunder Oslo Tannlegesenter og Torshov Tannlegesenter.