Søvnapné er pustestopp om natten. Tilstanden påvirker hjertet negativt og reduserer livskvaliteten vesentlig.

Kort fortalt

Dårlig søvn kan ha flere årsaker, men konsekvensen er ganske lik uansett årsak. Søvnapné (pustestopp pga. hindring av luft til lungene) er assosiert med snorking, men ikke alle som snorker har pustestopp. Med utilstrekkelig søvn pga. søvnapné vil du på dagtid oppleve at du er trøtt og sliten, har konsentrasjonsproblemer, samt jevnlig har morgenhodepine. Søvnunderskuddet med redusert oksygentilførsel om natten gir økt risiko for arbeidsulykker, trafikkulykker, forhøyet blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt. Det er påvist at overvekt påvirker til økt apné-forekomst.

Hva er søvnapné?

Søvnapné rammer oftere eldre menn som gjerne er noe overvektige, men det kan også ramme normalvektige, unge voksne i 30-årsalderen og kvinner i overgangsalderen.

Under søvn faller tungen bak i svelget og blokkerer for luftveiene om natten, og du opplever pustestopp. Det er helt normalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (mer enn 10 sek.) og inntreffer hyppig (over 5 ganger pr. time), kan dette gi helsemessige konsekvenser. Søvnapné defineres derfor som en sykdom.

To typer søvnapné

Det finnes to hovedtyper apné:

Sentral søvnapné (SSA)

Denne formen er sjelden. Pasienten gjør ingen forsøk på å trekke pusten under pustestopp-episodene fordi problemet ligger i pustesenteret i sentralnervesystemet. De fleste med SSA har en underliggende sykdom, for eksempel hjerneslag eller hjertesvikt.

Obstruktiv søvnapné (OSA)

OSA er den vanligste formen apné og rammer 1 av 6 voksne personer i Norge. Personer med OSA er oftest også snorkere. Snorkelyden frembringes av vibrasjoner i bløtvevet i svelget.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men er vanligere hos menn, overvektige, røykere, eldre og hos personer med lavt stoffskifte, hjertekar-sykdom og diabetes type 2. Det kan også forekomme fysiske avvik i bløtvev i øvre luftveier eller ansiktet og kraniet hos noen OSA-pasienter.

Hvordan virker søvnapné inn på kroppen?

I dyp søvn slapper muskulaturen i munn, svelg og hals av. Hvis bløtvevet stenger helt for luftpassasjen videre ned til lungene i minst 10 sekunder, inntreffer pustestopp, på tross av at du prøver aktivt å puste.

Hjernen vekker seg selv hvis muskelspenningen ikke øker nok til at svelget åpnes igjen. Dette kan gi en følelse av at du bråvåkner og hiver etter pusten. Denne oppvåkningen er ofte så kort at du ikke husker det, men i enkelte tilfeller kan du våkne ordentlig. Prosessen kan pågå mange ganger i løpet av en natt uten at du husker det om morgenen. Søvnkvaliteten blir svært dårlig.

Tilstanden påvirker hjertet negativt og er livsforkortende. Dette skyldes langvarig manglende oksygenopptak om natten, hvilket ikke er bra for normal cellefunksjon i kroppen. De nattlige stoppene i åndedrettet fører til lavere oksygeninnholdet i blodet og frigjøring av stresshormoner som i sin tur påvirker blodtrykket som gjør at hjertet må arbeide hardere.

Ubehandlet søvnapné over tid gir økt risiko for å sovne bak rattet, noe som kan få alvorlige følger for deg og andre. Du har også økt risiko for arbeidsulykker, trafikkulykker, høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt.

Mange kan også oppleve kombinasjon av høylytt snorking og apné. For helsen og livskvaliteten er det viktig å behandle tilstanden i tide. For noen kan det også redde samlivet fordi apné kan påvirke nattesøvnen til en evt. partner. Partnerne til apné-pasienter ligger ofte våkne, både på grunn av snorkingen, men også av bekymring over de regelmessige pustestansene.

Hva er symptomene på søvnapné?

Det vanligste tegnet er at du føler seg lite uthvilt selv om du tilsynelatende har fått flere timers søvn. Ofte sovner du av utmattelse på dagtid, når du f.eks. dupper av på et jobbmøte. Du blir nedstemt og tiltaksløs. Du kan være ofte oppe for å tisse om natten, og våkne med tørr munn og hodepine om morgenen.

Ved pustestopp våkner du ofte helt eller delvis opp av søvnen, og noen hiver etter pusten i oppvåkningsfasen. Når du får pustestans, opphører plutselig snorkingen. Da blir det stille i noen sekunder, og så høres det et kraftig gisp – akkurat som om du er i ferd med å bli kvalt.

En partner kan oppleve at den som lider av pustestopp sover urolig, har brå bevegelser med armer og ben, og generelt kaster på seg i søvnen.

Sammenheng mellom søvnapné og overvekt

En svært vanlig årsak til apné hos OSA-pasienter er fedme. Ekstra fettvev i svelget skaper trangere luftpassasje, som dermed øker risikoen for pustestopp. I tillegg vil mer fett i mageregionen kunne gjøre pustebevegelsene tyngre, spesielt ved ryggleie.

Forskning viser at de med tykke nakker (dvs. økt diameter i nakken) har større risiko for utvikling av søvnapné. Hvorfor det er slik er usikkert, men årsaken er muligens at luftveiene er trangere hos dem med tykk nakke.

Sammenhengen mellom fedme og søvnapné utgjør en «ond sirkel». Er du overvektig, øker sjansen for få alvorlig grad av pustestopp. Det å ha OSA øker igjen risikoen for å legge på seg fordi pasientene ofte er dagtrette og orker mindre fysisk aktivitet. Sirkelen kan brytes enten ved vektreduksjon eller behandling av OSA.

Sammenheng med søvnapné og høyt blodtrykk

Om natten mens vi sover trenger hjertet å restituere seg. Dermed blir dårlig søvn over tid en stressfaktor for kroppen fordi hjertet ikke får hvile nok. Gjennom natten øker blodtrykket og pulsen pga. hjertets forsøk på å transportere nok oksygen til cellene. Høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser er derfor knyttet til søvnapné som fører til et høyt trykk i brystkassen, noe som gir økt belastning for hjertet.

Perioder med nedsatt oksygenmetning i blodet, som en følge av pustepauser, gir også økt oksidativt stress (ubalanse mellom produksjon og nøytralisering av de skadelige biproduktene fra celleånding) og inflammasjon i kroppen, noe som kan skade selve blodårene.

Søvnapné hos barn

Søvnapné er en sjelden sykdom hos barn, men dersom det oppstår er årsaken nesten alltid hovne mandler eller forstørrede falske mandler.

Diagnostisering av søvnapné

Diagnostisering av sykdommen skjer ved at lege vurderer nese-, svelg- og lungefunksjon i en søvnutredning. Da blir det påmontert utstyr på kroppen som registrerer pustemønsteret når du sover. Sensorene måler pustebevegelse, oksygenmetning, endringer i luftstrøm eller trykk, samt hjerteaktivitet.

Behandling av søvnapné

Alvorlig apné blir ikke bedre av seg selv. Det er en livslang og kronisk sykdom som trenger langvarig oppsyn, ofte av fastlege og flere spesialister. Målet med behandlingen er å få redusert antall episoder med apné og holde normalt oksygennivået i blodet hele natten.

Det finnes flere tiltak:

CPAP (Continous Positive Airway Pressure)

Å sove med en maske som blåser luft inn i nese og munn kan hjelpe mot pustepausene fordi trykket i luftstrømmen bidrar til å holde luftveiene åpne. Mange studier har påvist at CPAP kan forbedre søvnkvaliteten og dermed gi mindre tretthet på dagtid. Det gjelder spesielt ved alvorlig apné. Masken lager litt lyd og kan være noe ubehagelig å sove med.

Snorkeskinne

Mild pustestopp kan behandles med snorkeskinner som settes utenpå tennene om natten. Disse skinnene er laget slik at nedre del av kjeven skyves fremover for å holde luftveiene åpne. Dette alternativet er billigere og mye enklere enn CPAP, men har mindre effekt for dem som er hardest rammet.

En studie viste at 7 av 10 personer som brukte en snorkeskinne reduserte antallet pustestopp med 50 %. Noen får tilpasset snorkeskinnen hos tannlegen, mens andre er fornøyd med snorkeskinner som finnes å få kjøpt på internett.

Kirurgisk behandling

For de fleste med pustepause anbefales ikke kirurgisk fjerning av store mandler og «falske» mandler (adenoider) fordi effekten hos mange er kortvarig.

Generelle råd – hva kan du gjøre selv for å få bedre nattesøvn?

OSA kan forekomme hos personer med normal vekt, men overvekt og fedme er kjente risikofaktorer. Endring til en sunnere livsstil vil også være gunstig for den generelle helsen.

Alle med pustestopp bør unngå overvekt og prøve å gå ned i vekt hvis de er overvektige. Overvekt, særlig rundt magen og halsen, kan utløse OSA fordi det ekstra vevet nettopp tar opp plass og legger mer trykk på luftveiene.

Sovemedisiner, alkohol og røyking forverrer tilstanden og bør derfor unngås.

Mange med apné har størst tendens til snorking og pustestopp når de sover på ryggen, så denne stillingen bør unngås.

Hvordan kan tannlegen hjelpe deg med søvnapné?

Aldri uthvilt? Din tannlege kan hjelpe deg.Tannlegen kan utforme en snorkeskinne. Bedre nattesøvn senker forhøyet blodtrykk om dette er forårsaket av pustepausene. Men også snorking uten pustestopp vil kunne forverre søvnen, og snorkeskinnen vil derfor hjelpe både deg og evt. partner som må høre på snorkingen.

Kilder:

• Arnesen, E. (2019): Behandling av søvnapné kan forebygge hjertesvikt. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Tilgjengelig fra https://www.lhl.no/sunnere-liv/sovnapne-og-hjertesvikt/
• Bailey, A. og Holmedahl, N.H. (2019): Søvnapné – pustestans under søvn. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Tilgjengelig fra https://www.lhl.no/lungesykdommer/sovnapne/
• Fredheim, J.M. (2017): Obstruktiv søvnapne og fedme. Indremedisineren, nr 04-2017. Tilgjengelig her: https://indremedisineren.no/2018/02/obstruktiv-sovnapne-og-fedme/
• Helsedirektoratet (2021) Kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom den orale og generelle helse. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kunnskapsoppsummering-om-sammenhengen-mellom-den-orale-og-generelle-helse
• Lehmann, S. (2021): Søvnapné hos voksne. Helse Bergen. Tilgjengelig fra https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovnapn-hos-voksne

Vi er en del av et større fellesskap med flere klinikker

Orbdent.no er en del av konsernet Orbdent AS som utvikler flere klinikker i Oslo, herunder Oslo Tannlegesenter og Torshov Tannlegesenter.