Tannlege sentralt i OsloFinn oss her
Sentralt i Oslo SentrumØvre Slottsgate 18-20
0157 Oslo
Veibeskrivelse finner du herKart på Google Maps
Enkelt å kontakte ossAkutt tlf: 40 54 40 57
Tlf: 22 42 04 16
E-post: oslo@orbdent.comÅpningstiderMan til tors 08 – 20
Fredager 08 – 18
Online timebestillingBestill dine timer direkte i vår online timebooking på under 10 sekunder!
Finn ledige timer her
Populære søk...............
Premium undersøkelse
Premium undersøkelse
Inntil 70 min
kr 1.780
Undersøkelse fresh
Undersøkelse fresh
Inntil 50 min
kr 1.340
Standard undersøkelse
Standard undersøkelse
Inntil 30 min
kr 890
Akutt undersøkelse
Akutt undersøkelse
ca 40 min
kr 730

Periodontitt er en tannkjøttsykdom som også kan påvirke til annen alvorlig sykdomsutvikling

Marginal periodontitt er en kronisk, ikke-reversibel tannløsningssykdom som krever jevnlig kontroll og god egenpleie for å holde sykdommen i sjakk. I fremskreden tilstand er tanntap uunngåelig.

Hva er periodontitt?

Marginal periodontitt (oftest kalt bare periodontitt) er en omfattende tannkjøttbetennelse som gradvis utvikles fra gingivitt og over lang tid, ofte med få eller ingen symptomer. Denne betennelsen oppstår i periodontium som utgjøres av vevene som omgir tannroten.

Periodontiet inkluderer benvev, sementen (en beinlignende substans som dekker tannbeinet fra tannhals til rotspiss) og rothinnen som er tannens festeapparat. Rothinnen er en bindevevshinne som omslutter tannroten. Hinnen består stort sett av kollagene fibrer. Disse holder tannen fast i alveolen, som er en fordypning i kjevebeinet der tannroten er festet. Alveolen er en slags avstøpning av røttenes form.

Hvis betennelsen oppdages tidlig nok, kan en utsatt tann ofte reddes. En fremskreden sykdom vil derimot resultere i tannløsning. Periodontitt er en kronisk sykdom som vil kreve oppfølging livet ut for å holdes under kontroll.

Periodontitt - tannens oppbygging | Orbdent Oslo

Figur 1. Tannens oppbygning.

Hvordan utvikles periodontitt?

Etter inntak av mat og drikke ligger det alltid igjen litt matrester langs tannkjøttkanten og mellom tennene. Dette klebrige belegget på tannoverflatene kalles biofilm. Biofilm finnes overalt der bakterier lever, men i munnen kalles belegget plakk. Bakteriene trives godt her, og de kan skape betennelser i tannkjøttet hvis plakket ikke fjernes regelmessig. Mye blir slipt bort når vi spiser, men uten godt tannstell blir matrester liggende langs tannkjøttranden.

Når plakket forkalkes oppstår tannstein, og du kan lese mer om plakk og tannstein her.

Tennene våre henger i tynne tråder og beveger seg akkurat nok til at bakterier, som ikke er fjernet (rengjort) fra tannkjøttskanten, kan nå under tannkjøttskanten. En immunrespons utløses og kroppen forsøker å bekjempe bakteriene. Betennelsen i denne fasen kalles gingivitt. Heldigvis er dette en reversibel tilstand som ikke gir varige skader når plakket og bakteriene er fjernet.

Hos Oslo Tannlegesenter får du hjelp til å få gjennomført en grundig tannrens og sjekk av tannkjøttet. Oftest vil god tannpleie hjemme kunne fjerne plakket slik at gingivitt ikke oppstår.

Periodontitt er en alvorlig tannkjøttsykdom som må behandles for å unngå enda alvorligere sykdomsutvikling

Figur 2. Utviklingsstadiene av  tannkjøttbetennelse.

Når tennene ikke rengjøres godt nok over tid, vil altså plakket under tannkjøttskanten over tid forkalkes til tannstein på tennenes overflate. Tannstein er et gul-hvitt, hardt belegg og oppstår ofte først på baksiden av tennene i underkjeven. Den harde og ruglete overflaten på tannsteinen gjør det lettere for flere bakterier å feste seg. Med tiden kan denne misfarges og bli mer brunlig av mat, drikke og tobakk.

Når gingivitt ikke behandles, utvikles etter hvert periodontitt. Nå har betennelsen nådd vevet som omgir tennene. Utviklingen skaper større lommer mellom tann og tannkjøtt, noe som gir bakteriene enda mer tilgang. Betennelsen blir mer omfattende og alvorlig. I de fordypede tannkjøttlommene hopes plakk og tannstein opp, og betennelsen brer seg ned i tannkjøttet og lengre mot tannrøttenes spiss. Dermed nedbrytes beinvevet omkring tannrøttene langsomt. Over tid vil også tannbeinet trekke seg tilbake langs med tannroten. Tannløsning kan bli resultatet.

Periobakterien Porphyromonas gingivalis er sentral i utviklingen av periodontitt. Den undertrykker immunrespons og gjør dermed kroppens forsvar mot angrepet mindre effektiv. Du kan lese mer om denne bakterien på sidene til Odontologisk fakultet, institutt for oral biologi.

Oppsummering av utviklingsforløpet for periodontitt

Selv etter at sykdommen har utviklet seg fra gingivitt til periodontitt, kan sykdommen fremdeles stoppes med tidlige tiltak, men den kan ikke reverseres.

Et typisk forløp er:

  1. Dental plakk fjernes ikke ved vanlig tannstell.
    – Utvikling av gingivitt kan ennå forhindres.
  2. Plakk beveger seg inn under tannkjøttskanten, mellom tann og tannkjøtt.
    – Uten nøye tannpleie vil nå gingivitt oppstå.
  3. Immunforsvaret reagerer med å angripe bakteriene.
    – Gingivitt oppstår. Tannkjøttet blir rødt og hovent, og blør lett. Det blir litt løsere i det aktuelle området.
  4. Ubehandlet vil plakk under tannkjøttskant forkalkes til tannstein, som igjen skaper dype lommer mellom tann og tannkjøtt.
    – Bakteriene sprer seg enda mer og forsterker betennelsestilstanden.
  5. Bakteriene angriper tannens festeapparat; nemlig støtte- og beinvevet rundt tannen, samt de tynne trådene som tannen er festet til.
    – Overgang til ikke-reversibel periodontitt er et faktum og kan kun behandles av tannlege eller tannpleier.
  6. Immunforsvaret bidrar også til en videre reduksjon av festeapparatet når bakteriene angripes.
  7. Ved ubehandlet peridontitt vil tannløsning og tanntap være uunngåelig. Videre prognose avhenger av omstendigheter og hvor langt betennelsen er kommet.

Symptomer på og diagnostisering av periodontitt

Her er er symptomer å se etter:

  • Lett blødende tannkjøtt
  • Ubehagelig ånde (pga infeksjonstilstand)
  • Ubehag/smerte ved tygging
  • Forekomst av puss fra tannkjøttrand
  • Tilbaketrukket tannkjøtt som gjør at mer av tann/tenner blir synlig.
  • Løse tenner.

En diagnose er en oppgave din tannlege vil gjennomføre ved en undersøkelse av munnhulen. Tannlegen vurderer om det foreligger en begynnende eller utviklet betennelsessituasjon i tannkjøttet og hvorvidt tenner er løse. Tannlegen kan bruke både en visuell vurdering i tillegg til røntgenbilder for å fastslå omfanget.

Behandling av periodontitt

Ved uttalt tannkjøttbetennelse vil tannlegen fokusere på:

  • Kartlegging av problemet og informasjon til pasienten om status
  • Gjennomføring av nødvendig behandling
  • Gjennomføring av forebyggende behandling slik at pasienten kan klare egenpleie hjemme
  • Kunnskapsoverføring til pasienten

Et behandlingsløp starter med grundig rengjøring av tennene for å fjerne bakterier, plakk og tannstein. Dette regnes som en ikke-kirurgisk behandling, da den fokuserer på tannkjøttskant, tannoverflaten og området under tannkjøttskanten.

Tannlegen vil så måle dybden på tannkjøttlommene og ta røntgenbilder av utsatte tenner. Har det oppstått betennelse i lommer som ligger dypere mot tannroten, må tannlegen også utføre en kirurgisk behandling. Ved behov kan det benyttes et kunstig beinerstatningsmiddel som gjenoppbygger tapt støttevev. Ved vanskelige tilfeller er det vår spesialist innen periodontitt som utfører slik behandling.

Fjerning av misfarging, plakk og tannstein med tannskrape (scaler), ultralyd, PERIOFLOW® og AIRFLOW®

Kan jeg fjerne problemene på egenhånd?

Skraping på tennene med skarpe gjenstander hjemme er ikke å anbefale, fordi du kan risikere å ødelegge tannemaljen for godt.

Filmen viser bruk av tannskrape og ultralyd for å fjerne tannstein.

Behandling hos tannlegen

Først måles tannkjøttdybden, noe som gir en indikasjon på om tannkjøttbetennelsen er kommet til stadiet gingivitt eller periodontitt (hhv mild og alvorlig tannkjøttsykdom).

Etter at tannkjøttdybden er målt, brukes en tannskrape til å undersøke omfang og tykkelse av plakk og tannstein på tannoverflater og under tannkjøttranden. Skrapen kommer også til rundt tannimplantater, tannkroner og broer der belegg kan dannes.

Ultralydinstrument benyttes så for en meget effektiv knusing og fjerning av plakk og tannstein. Instrumentet skyter ut vann, som både kjøler ned den vibrerende spissen og fjerner enda mer av belegget. Tannlege/tannpleier tar deretter i bruk tannskrapen igjen til å fjerne eventuelle rester. Så får tennene den siste rensen i to runder:

PERIOFLOW® er en høytrykksspyling med en finkornet saltoppløsning. Tannpleieren får da renset godt innunder tannkjøtttranden og rundt gjengene i implantater. Den avsluttende poleringen av tennene over tannkjøttet skjer med AIRFLOW® der en blanding av vann, luft og pulver blåses ut med høyt trykk. Tennene blir polerte og etterlates glatte og rene.

Er behandlingen langvarig eller smertefull?

Tannpleieren vil tilpasse progresjonen for å sikre at du hele tiden føler deg trygg og hensyntatt. Hvor lang tid behandlingen tar, avhenger av hvor mye plakk og tannstein du har, samt hvilken instrumenter som benyttes. Behandlingen skal til enhver tid være smertefri. Be om bedøvelse hvis du føler du trenger det selv om du først takket nei til det.

Enkelte pasienter opplever tannskrapen som ubehagelig fordi tannpleieren må bruke kraft mot tennene når tannsteinen skal skrapes av. Ultralyd gir en mer skånsom behandling enn tannskrapen, men noen pasienter føler ubehag ved selve lyden fra ultralydinstrumentet. Da kan du prøve musikk i airpods eller øretelefoner. Klarer du likevel ikke ultralydinstrumentet, er tannskrape mer tidkrevende, men like effektivt.

Du kan også kanskje kjenne ising i tennene pga det kalde vannet fra ultralydinstrumentet. Hvis du erfarer dette, kan vanntemperaturen justeres noe opp eller du kan få bedøvelse hvis tannsteinen ligger langt ned i tannkjøttlommene.

Pacemaker

Hvis du har pacemaker, må det ikke gjøres ultralydbehandling av tennene. Instrumentet skaper elektromagnetisk forstyrrelse som kan påvirke pacemakeren.

Les mer om fjerning av plakk og tannstein.

Prognose og tiltak etter behandling av periodontitt

Periodontitt er den hyppigste årsaken til tap av tenner etter 40-års alder. Generelt er prognosen for periodontitt-pasienter god, og de aller fleste pasientene kan leve godt med sykdommen uten plager, gitt god egenpleie. For pasienter som opplever tap av tenner og utstrakt periodontal nedbrytning som følge av periodontitt, finnes det hjelp i form av tannimplantater.

Denne sykdomstypen gir bedre resultater jo tidligere i utviklingen du fanger opp symptomene og får startet opp behandling hos tannlegen. Rask oppstart av behandling vil kunne redusere langtidskomplikasjoner dersom det har oppstått tannskader eller eventuelt et tanntap.

Det er derfor viktig for deg som pasient å forstå hvordan utviklingen av sykdommen, hvordan den kan føre til andre og mer alvorlige tilstander, samt hvordan holdes periodontitten under kontroll.

Oppfølging hos tannlege/tannpleier

Har du periodontitt, har du behov for livslang vedlikeholdsbehandling. I begynnelsen må du da minimum til tannlege/tannpleier hver tredje måned. Med tiden kan intervallene forlenges dersom sykdomstilstanden er stabil.

Hva bør du selv gjøre hjemme etter behandling av periodontitt

Behandlingen av periodontitt er livslang og forutsetter en meget grundig tannhygiene hos pasienten. Tannlegen din har kompetanse til korrekt behandling av periodontitt, men det er likevel nødvendig at du følger opp behandlingen med god tannpleie hjemme.

  • Riktig tannpuss: tidligst 30 minutter etter inntak av mat/drikke, minst to minutters pussing med 2 cm fluortannkrem, to ganger daglig (morgen og kveld).
  • Etter inntak av syreholdig drikke, vent minst 60 minutter til tannpuss.
  • Mellomromstannbørste og tanntråd må brukes daglig, morgen og kveld. Din  tannbehandler veileder deg om rett størrelse på mellomromsbørsten.
  • Pass på å ha riktig teknikk for tannpuss. Det samme for mengde tannkrem og tanntråd og/eller mellomromsbørster.

Apotekene selger flere typer reseptfrie munnskyllevann med klorhexidin. Disse kan brukes fordi de virker desinfiserende ved sår og betennelser i munnhulen. Klorhexidin kan midlertidig misfarge tennene og skal ikke brukes over lang tid uten i samråd med tannlegen. Les alltid pakningsvedlegg før bruk av legemidler og konferer med tannlegen for korrekt bruk og behandlingsperiode.

Hva påvirker til periodontitt?

Alvorlig periodontitt rammer ca. 14 % av den voksne befolkningen verden over (1). Mange utvikler lite eller ingen periodontitt selv med mye plakk og gingivitt som har fått utvikle seg over lang tid (2).

Sykdommen har en genetisk og arvelig komponent på den måten at noen familier er mer utsatt for tannkjøttsykdom. Likevel påvirker livsstil, tannpleie, alder og særlig røyking sykdommen i enda større grad. Røyking kamuflerer dessuten symptomene, slik at en alvorlig utvikling oppdages senere i forløpet.

Røykeslutt er viktig av flere årsaker

Tannkjøttet hos røykere virker ofte “friskere” enn det egentlig er. Røyking kan dempe eller dekke over vanlige symptomer på aktiv periodontitt. Nikotin har den effekten på blodårene at disse drar seg sammen og minsker blodgjennomstrømningen. Da oppstår i mindre grad blødning i tannkjøttet. Dette medføre at røykere bør følge ekstra godt med på munnhelsen sin.

Sigarettrøyking henger ofte sammen med generelt dårligere munn- og tannhelse enn det man ser hos ikke-røykere. Siden røyking fører til redusert sirkulasjon i vevet i munnhulen, samt endret immunologisk respons, vurderes sigarettrøyking å være en risikofaktor for utvikling av periodontitt.

Røyking har også effekt på hvor raskt sykdommen utvikles og hvor stort omfanget blir. Prognosen for tilfrisking påvirkes dessuten negativt etter gjennomført behandling. Periodontitt-pasienter anbefales derfor å redusere røykingen eller aller helst slutte helt.

Gravide og tannhelse

Ubehandlede tannkjøttsykdommer kan føre til graviditetskomplikasjoner. I tillegg kan de endrede hormonnivåene i kroppen under graviditet forandre hvordan kroppen responderer på plakk og tannstein. Komplikasjoner som kan oppstå, er svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel eller for lav fødselsvekt på barnet. Derfor er det svært viktig for gravide å opprette en god munnhelse under hele graviditeten. Fortell din tannbehandler om du er, eller planlegger å bli, gravid for å ha de beste forutsetningene for god helse for deg og ditt barn.

Alder har betydning

Periodontitt er den vanligste årsaken til tannløsning og påfølgende tanntap hos personer over 45 år. At alder nevnes skyldes at sykdommen ofte, men ikke alltid, utvikles over flere år.

Tannkjøttsykdom kan kobles til flere andre sykdommer med høy alvorlighetsgrad

I tillegg til mangelfull egenpleie og kontroll hos tannlege, stress, genetikk/arv, etnisitet og bruk av visse medikamenter, er det flere sykdommer som kobles til utvikling av periodontitt.

Diabetespasienter har økt risiko

I dag vet vi at det er en sammenheng mellom diabetes og betennelse i tannkjøttet. Diabetikere får over tid ødelagt deler av blodårene. Blodsirkulasjonen blir dermed svekket i tannkjøttet og kjevebenet. Som resultat blir tilhelingsevnen dårligere. Pasientene har også redusert immunforsvar fordi redusert blodgjennomstrømning bringer færre immunceller ut i vevet.

Dermed kan ikke kroppen forsvare seg like godt mot bakterier i munnhulen som har sykdomsfremkallende evne. Pasientene får lettere infeksjon, og tannkjøttsbetennelse som gingivitt får utvikle seg lettere, noe som kan føre til periodontitt. Det er vanskeligere å behandle marginal periodontitt når man har diabetes. Bakteriebelegg på tannoverflaten virker dermed mer destruktivt enn hos friske pasienter.

Ukontrollert sykdom kan gi raskere sykdomsforløp ved tannkjøttsykdom og tannløsning. En studie viste at 18 % av pasienter som ble diagnostisert med diabetes også hadde alvorlig tannkjøttsykdom (3). Dersom de hadde dårlig blodsukkerkontroll, kan de også forvente dårligere tilheling og flere tilbakefall ved behandling av tannkjøttsykdom.

Hjerteinfarkt-pasienter får periodontitt oftere

Karolinska Universitet i Stockholm gjennomførte en stor undersøkelse i 2016 (4) som viste at personer som hadde opplevd hjerteinfarkt, hadde alvorlig periodontitt-forekomst 30 % oftere enn mennesker uten tidligere infarkt. Da var det også tatt hensyn til faktorer som røyking og diabetes.

Karolinska skriver på sine sider:

  • Det er en sammenheng mellom aterosklerotisk vaskulær sykdom (forsnevring/svekkelse av pulsåreveggen) og periodontal sykdom.
  • Det er ikke påvist at periodontal sykdom er selve årsaken til aterosklerotisk vaskulær sykdom.
  • Det er ikke bekreftet at periodontal behandling også forebygger hjertesykdom eller hjerneslag.

Bakteriene beveger seg altså fra tannkjøttlommene og ut i blodomløpet der de bidrar til fettavleiringer og betennelse i blodkarene som igjen fører til blodpropp. Ifølge American Heart Association er mikroorganismer knyttet til periodontitt indikativt for sammenheng mellom hjerte-karproblematikk og bakteriell infeksjon i munn. Det viser seg at desto flere forekomster av visse bakterietyper rundt tennene, desto mer forkalkninger kan påvises i blodårene.

Periodontitt kan dermed være med og øke risikoen for førstegangsinfarkt. Ytterligere forskning vil forhåpentligvis avklare og tydeliggjøre slike mulige sammenhenger. Uansett vil forebygging av periodontale sykdommer i seg selv utvilsomt være helsefremmende.

Det er også indikasjoner på at det kan være en minst like stor sammenheng mellom periodontitt og økt risiko for hjerneslag, som for hjerte-karproblemer.

Alzheimers

Forskere (5) testet hjernevev fra 54 Alzheimer-pasienter for å finne spor etter tannkjøttbakterien Porphyromonas gingivalis, som opptrer i munnen på personer med periodontitt. I 96 % av prøvene fant de giftstoffer fra bakterien. De hardest rammede pasientene hadde flest giftstoffer fra tannbakterien.

Generelt varsel om sykdommer

Tannkjøttet kan også være et generelt varsel om sykdommer. Dersom du for eksempel regelmessig opplever tannkjøttbetennelse, kan det være et symptom på at immunforsvaret er aktivert pga sykdom. Utviklingen av periodontitt ser ut til å skyldes en ubalanse mellom oppvekst av patogene mikroorganismer i plakket og immunsystemets motreaksjon.

Det er vist at dårlig tilpasset overordnet immunregulering kan påvirke mottakeligheten for en rekke sykdommer, enten den er arvelig eller resultat av aldring og/eller miljøpåvirkning. Forskning (2) kan tyde på at dette også inkluderer periodontitt.

Kilder:

(1) World Health Organization (2002): Key facts. Oral health. Tilgjengelig her: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/oral-health

(2) Breivik, T.B. (2003): Utviklingen av periodontitt reguleres av sentralnervesystemet. Norsk Tannlegeforening Tidende: 113: 178–82. Tilgjengelig her: https://www.tannlegetidende.n

(3) Teeuw W.J. et.al. (2017): Periodontitis as a possible early sign of diabetes mellitus. BMJ Open Diabetes Research and Care. Tilgjengelig her: https://drc.bmj.com/content/bmjdrc/5/1/e000326.full.pdfo/journal/2003/4/dntt-56484/Utvikligen_av_periodonti tt_reguleres_av_sentralnervesystemet.

(4) Rydén, L. et.al. (2016): Periodontitis Increases the Risk of a First Myocardial Infarction. A Report From the PAROKRANK Study. Circulation. Tilgjengelig her: https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/CIRCULATIONAHA.115.020324

(5) Olsen, I, (2021): Porphyromonas gingivalis may seek the Alzheimer’s Disease Brain to acquire Iron from its Surplus: A Hypothesis. Journal of Alzheimer’s Disease Reports 5. Tilgjengelig her:

Vi er en del av et større fellesskap med flere klinikker

Orbdent.no er en del av konsernet Orbdent AS som eier flere klinikker i Oslo, herunder Oslo Tannlegesenter og Torshov Tannlegesenter.

Del gjerne i sosiale medier
TwitterFacebookWhatsAppLinkedInPin It

Forfatter

Publisert
Unntaksfeil i serverscript. Vennligst last inn siden på nytt!
Du har ingen internettforbindelse. Logg deg inn på nett og last inn siden på nytt!
Et unntaksfeil har intruffet. Vennligst last inn siden på nytt!