Hva er TMD?

TMD (temporomandibulær dysfunksjon) kommer fra de latinske navnene for kjeveleddets skjelettdeler – os temporale = tinningbenet + mandibula = underkjeven).

Temporomandibulær dysfunksjon kan deles i strukturelle og funksjonelle plager. Tilstandene kan være akutte, forbigående eller være tegn på underliggende skade, betennelse eller overbelastning.

Bildet under viser hvordan et normalt kjeveledd ser ut, samt to tilstander der leddskiven er glidd ut av plassen i leddgropen og der slitasje har ødelagt leddskiven. Artrose innebærer at brusken i leddene slites bort slik at knoklene gnisser mot hverandre.

De strukturelle plagene er resultat av feil eller skade på kjeveledd og leddskiven i leddet. Dette kan oppstå dersom leddskiven “glir ut” av sin korrekte posisjon eller kjeveleddet blir skadet f.eks. av et slag mot underkjeven.

Funksjonelle plager inntreffer når det ikke er feil eller skade på skjelettdelene, men når smertene har i sitt opphav fra selve muskulaturen som er involvert rundt kjeven.

TMD er derfor ikke en egen diagnose med én diagnosekode, men samler flere diagnoser relatert til TMD:

• Myalgi (muskelsmerte)
• Artralgi (leddsmerte)
• Forskyvning av leddskive med normalisering, med og uten vekslende låsning
• Forskyvning av leddskive uten normalisering, med eller uten begrenset evne til å gape
• Hypermobilitet, inkludert kjeveleddsluksasjon (kjeven «går ut av ledd»)
• Degenerativ kjeveleddssykdom (slitasjegikt)

Hvor vanlig er TMD?

Omfanget av TMD er ikke kartlagt i Norge, men studier fra andre land rapporterer om en forekomst på rundt 3-15 %. TMD rammer vanligvis voksne i alderen 20-45 år, men opptrer også hos barn/unge og hos eldre.

Selv om tilfellene av TMD er mange, er behandlingsbehovet lavt. Bare 5-10 % av personene med symptomer vil trolig trenge behandling. Det betyr at 90-95 % blir friske med enkle tiltak eller uten behandling i det hele tatt. Hovedgrunnen er at symptomene er forbigående for de aller fleste.

Hva er årsakene til TMD?

Det er flere årsaker til TMD, både lokale akutte faktorer og mer generelle som kan disponere for, utløse og/eller opprettholde plagene.

Årsaker er for eksempel:

• Traume (kjevebrudd eller ulykke, f.eks. i forbindelse med en nakkesleng eller slag mot hodet eller haken)
• Parafunksjoner (uvanlige aktiviteter som f.eks. tungepressing og tanngnissing)
• Sosiale forhold og psykisk helse (negativt stress)
• Arv/genetiske faktorer
• Nakkeplager eller dårlig holdning
• Betennelsestilstander i kroppen

Er det sammenheng mellom tannstilling og TMD?

Det er så langt ikke funnet en klar sammenheng mellom utvikling av TMD-symptomer og måten tennene i overkjeven treffer tennene i underkjeven på ved sambitt (tannokklusjon), med unntak for akutte forandringer i tannokklusjonen.

I en studie av en gruppe TMD-pasienter så det ut til at hvis leddskiven var ute av posisjon, var antall okklusale kontakter redusert (dvs. at bittet ble skjevt). Forskerne konkluderte med at det ikke er tilrådelig å foreta permanent og irreversibel justering av okklusjonen ved skiveforskyvning, da okklusale kontakter sannsynligvis vil endre seg når skiven kommer på plass igjen.

Hvis pasienten har TMD, kan det være at de okklusale kontaktene ikke er de samme som når personen er symptomfri, spesielt hvis det er en akutt skiveforskyvning. Derfor kan en okklusal endring være et resultat, snarere enn en årsak, av TMD.

Påvirker andre sykdommer kjeveleddet?

Sykdommer som påvirker andre ledd i kroppen, kan også innvirke på kjeveleddet. For enkelte systemiske tilstander (eks. fibromyalgi, revmatisk sykdom, generell hypermobilitet) kan TMD-symptomer være en del av sykdomsbildet. Behandlingen av disse pasientene må planlegges i samarbeid med aktuelle leger som behandler pasienten for den systemiske tilstanden.

Hva er symptomene?

TMD innbefatter en sammensatt gruppe plager med et varierende symptombilde. Vanlige symptomer er:

• Ømhet og smerter i kjeve/tyggemuskler/ansikt
• Lyder fra kjeveledd (klikke- eller skrapelyd)
• Redusert bevegelighet av underkjeven
• Overbevegelighet av underkjeven (kjeven «går ut av ledd»)
• Hodepine og svimmelhet
• Låsning i kjeveledd
• Øresymptomer (eks. smerte, endret lydfølsomhet, dottfølelse)

TMD-smerter kan variere i intensitet og ofte være lokalisert til tyggemuskulatur og kjeveledd selv om smertene kan ha sin opprinnelse/årsak andre steder i kroppen. Utstråling til ansikt, tinning, hals, øre, nakke og tenner er vanlig.

Smerter i tyggemuskulaturen (myalgi) er den vanligste tilstanden blant personer med TMD-plager. Myalgi opptrer ofte samtidig med andre diagnoser relatert til TMD. Pasienten kan i tillegg ha nedsatt kjevefunksjon, med eller uten kjeveleddslyder.

Lyder fra kjeveledd er vanlig (ca. 1/3 av befolkningen) og opptrer som oftest uten andre symptomer. Lyder uten andre symptomer trenger vanligvis ikke behandling.

Hvordan kan TMD-plager behandles?

Behandlingens mål er å fjerne eller redusere smerter og ubehag, samt å gjenoppnå god gape- og tyggefunksjon. Det er viktig å huske på at de aller fleste med TMD blir bra uten behandling og vil kun ha behov for informasjon, eventuelt med råd om egenaktivitet.

Behandlingsalternativene er mange, men de fleste mangler god dokumentasjon. Behandlingen deles inn i tre typer:

• Akutt
• Reversibel
• Irreversibel

I den akutte fasen vil tannlegen fokusere på smertelindring, forebyggende behandling og sykdomsinformasjon. I vonde perioder kan mange ha glede av smertestillende medikamenter i form av Paracetamol eller betennelsesdempende midler. Det kan være lurt å unngå hard mat og tyggegummi en periode.

Videre finnes det ulike reversible behandlinger som f.eks. avslapningsøvninger, bittskinne, bevegelsestrening og akupunktur. Bruk av bittskinner er omdiskutert, men kan prøves, spesielt av dem som gnisser tenner. Da anbefales det en hard og flat stabiliseringsskinne som ikke gir endringer i bittet. Fysioterapi med avslapnings- og gapeøvelser kan også forsøkes, men mangler god dokumentasjon. Likedan er dokumentasjonen av akupunktur og kiropraktikk mangelfull.

Hvis plagene er store og/eller ikke går over, kan tannlegen foreslå irreversible tiltak. Valg av ett eller flere tiltak bør gjøres i samarbeid med pasienten og på bakgrunn av en helhetsvurdering av sykdomsbildet. Det kan være aktuelt med flere forskjellige tiltak samtidig, med oppfølging som stor del av behandlingen. En liten andel TMD-pasienter kan ha nytte av prosedyrer som gjennomskylling av kjeveledd, injeksjoner eller åpen leddkirurgi.

Det finnes lite dokumentasjon på at bittfeil kan gi kjeveleddsplager, men enkelte store feilstillinger med tvangsføringer bør bli vurdert for tannregulering, eventuelt sammen med bittkorrigerende operasjon. Kirurgisk behandling av kjeveledd gjøres sjeldent.

Hva er prognosen for pasienter med TMD?

Hele 90-95 % av MTD-pasienter blir altså friske uten behandling, eller med enkle tiltak som informasjon og egeninnsats. Symptomene er forbigående og sjeldent et tegn på alvorlig sykdom i de aller fleste tilfeller.

For personer med vedvarende symptomer kan det være behov for mer utredning og behandling, samt vurdering av om det kan foreligge andre sykdomstilstander eller om det kan være psykososiale forhold som påvirker.

I forbindelse med en tannhelseundersøkelse på Oslo Tannlegesenter vil du få en undersøkelse av kjeveledd og -muskler for å utelukke evt. TMD.

Forebygg kjevesmerter selv

Her er mange forebyggende tips som kan hindre behov for unødvendig behandling:

• Tenner skal kun ha kontakt når du spiser.
• Slapp av i muskler i ansikt, hode, tunge og munnbunn.
• Behandle evt. hodepine i tide, før den blir kronisk.
• Stress ned. Overfladisk pustemønster kan gi uønskede muskelspenninger i bryst, skuldre, nakke og kjeveledd. Enkle øvelser og bruk av avspenningsteknikker kan gi bedret kjevefunksjon og redusere stress.
• Bruk bittskinne hvis tannlegen har forordnet det.
• Gå til regelmessige kontroller hos tannlege.
• Unngå tyggegummispising, neglebiting, tanngnissing, tungepressing, leppe-, kinn- eller tungebiting, og piercing i munnen.
• Sov godt slik at du får hvilt ordentlig om natten.
• Tenk på god kroppsholdning og riktig arbeidsstilling.

Kilder:

• Al-Ani, Z. (2020): Occlusion and Temporomandibular Disorders: A Long-Standing Controversy in Dentistry. Primary Dental Journal, 9(1), 43–48. (Lest 17. juni 2022). Tilgjengelig fra https://doi.org/10.1177/2050168420911029
• Helsedirektoratet (2016): Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager). Oslo: Helsedirektorat. (Lest 17. juni 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/temporomandibulaer-dysfunksjon-tmd
• Oslo universitetssykehus (2020): Temporomandibulær dysfunksjon (TMD). eHåndbok for Oslo universitetssykehus. (Lest 17. juni 2022). Tilgjengelig fra https://ehandboken.ous-hf.no/document/46434

Orbdent Oslo er en del av Orbdent AS

Orbdent.no er en del av konsernet Orbdent AS som utvikler flere klinikker i Oslo, herunder Oslo Tannlegesenter og Torshov Tannlegesenter.